Historien om The Reef
Langt, langt bortenfor horisonten ligger det ei bortglemt øy som heter The Reef. Det er ei tropisk øy der døgnet har bare fire timer, og der skjer det mye merkelig. Det lumske revet som omgir The Reef, har ført til hundrevis av skipbrudd, og nesten ingen har klart å ta seg helt fram til øya på egen hånd – bortsett fra søskenparet Jim og Jill. På loftet hos en gammel tante, blant hybelkaniner og flyttekasser, fant Jim og Jill et kart. Ved hjelp av det mystiske kartet klarte de utrolig nok å ta seg forbi det livsfarlige revet. Vel framme på øya var de så heldige å treffe en hyggelig dame som ble kalt tante Elsa. Tante Elsa ville hjelpe søskenparet og lot dem bo i ei tømmerhytte bak Lobster Bobs strandbar på østsiden av øya. Men av en eller annen grunn ville ikke tante Elsa at Jim og Jill skulle snakke med Lobster Bob. Jim og Jill forsto ikke hvorfor, for de syntes Lobster Bob så ut til å være en grei kar.
En natt da fullmånen lyste klart, ble søsknene vekket av stemmer like utenfor hytta der de lå og sov. Jim og Jill lå stille som mus og lyttet til en hes stemme som nesten hørtes ut som en hvisking.
– Det er jo helt sprøtt å tro at den gamle eventyrfortellingen er sann. Mener du at sjørøverkapteinen Bamboo Jack virkelig skal ha gjemt den fantastiske skatten oppe i fjellet, og at det finnes et kart som viser nøyaktig hvor den ligger? En kvinnestemme, som var veldig lik på tante Elsas stemme, svarte.
– Du vet like godt som meg at det er sant. Folk finner gullmynter rett som det er, og om nettene synger vinden fortsatt om Bamboo Jack og alle hans erobringer. Den hese røsten hørtes ikke helt overbevist ut.
– Det der var jo for tre hundre år siden.
– Ja visst, fortsatte kvinnen, men på denne øya står tiden stille. Og kartet er ekte, jeg har selv sett det med mine egne øyne. Det var stille en stund, og så svarte den hese røsten.
– Hvis det er slik du sier, kan vi ikke la dem beholde kartet.
Det er bare én ting å gjøre.
– Ja, svarte kvinnen, men vi får vente til daggry. Det er for mye som beveger seg i skyggene på nattetid.
Jill og Jim lå stille ved siden av hverandre og hørte hvordan de to figurene forsvant bortover mot stranden. Etter en stund hvisket Jill.
– Skynd deg, Jim. Nå må vi …